RAPPORT OVER NIKKELFELTERNE VED RAANA OG ARNES I OFOTEN
Bedrift A/S Bjørkåsen Gruver
- Geografi
- Ballangen
- Geometri
- Flerpunktgeometri
- Publisert
- Kildestatus
- Publisert
Offisiell geometri
Interaktiv kartflate · Flerpunktgeometri
Geometri: © DMF. Bakgrunnskart: © OpenStreetMap-bidragsytere. NGU-forekomster kan vises som kontekst og dokumenterer ikke reserve, kvalitet eller drivverdighet. Kartet viser et regulatorisk/geografisk kildeobjekt, ikke underjordisk utstrekning.
Eksakte kildefelt
Fraværende valgfrie felt blir ikke erstattet med dekorasjon eller antakelser.
- Rapportnummer
- BV6609
- Register
- Undersøkelsesrapporter
- Status hos DMF
- Publisert
- Mottatt
- Forfatter
- Foslie, Steinar
- Bedrift
- A/S Bjørkåsen Gruver
- Kommune
- Ballangen
- Fylke
- Nordland
- Sammendrag
- Rapporten gir en beskrivelse av: Geologiske forhold, Malmens opptreden, Malmutsondringer ved norittfeltets undre grense mot skifer, Malmens nikkelgehalt, Beskrivelse av enkeltsforekomstene A. Forekomst i peridotitt; 1. Bruvannsfeltet, 2. Øvre Arnes peridotittfelt, 3. Andre peridotittfelter, 4. Kobbergangen. B. Forekomster i noritt; 1. Øvre Arnes norittskjerp, 2. Arnesakselen skjerp, 3. Kringelvann skjerp nr. I, 4. Kringelvann nr. II, 5. Kringelvann skjerp nr. III (= Støvelhola = Heitmanns strosse), 6. Ytre Småskrean skjerp (= Råna Østre, R.M.B. III), 7 Indre Småskrean skjerp (= Råna østre, J. R. IIII), 8. Rånkeipen skjerp nr. 1, 9. Rånkeipen skjerp nr. II, I konklusjonen sier forfatteren følgende: For den økonomiske bedømmelse av forekomstene skjelner jeg som nevnt skarpt mellom forekomstene i periodotitt og i vanlig noritt, fordi de første har en vesentlig større nikkelgehalt i ren kis, og følgelig også de fattigere og mere regelmessige ertsimpregnasjoner kommer med i betraktning. Angående disse henviser jeg tilmine slutninger under omtalen av Bruvannsfeltet og i min provisoriske rapport. Angående forekomstene i noritt har jeg allerede tidligere uttalt at de fattigere impregnasjoner må settes heltut av betraktning på grunn av en alt for lav nikkelgehalt. bare for å skaffe en kvalitet som den bedre Bruvannsmalm, må disse forekomster ha en gehalt av 1/4 til 1/2 av rene sulfider, altså en meget rik impregnasjon, og som smeltemalm kommer selv i gunstigste fall bare malmer med over halvdelen rene sulfider i betraktning. Som vi har sett er hovedfeilen ved alle disse forekomster, at de er for små og har for uregelemessig malmføring. I virkeligheten var det bare i Heitmannsstrossen og i Rånbogen at man kunne påregne noen større malmmengde, muligens også i Kringelvann I. Av disse hadde imidlertid Kringelvann I alt for lav nikkelføring og heitmannstrossen alt for svak impregnasjon, til å komme i betraktning. Etter min oppfatning var det bare Rånbogen som kunne fortjene en noe nærmere undersøkelse. Feltet er ennå ikke tilfredsstillende undersøkt, men resultatene hittil er såvidt lite oppmundtrende, at man iallfall sålenge den høye innkjøpspris bibeholdes ikke bør koste videre undersøkelser på det. Jeg tror derfor ikke jeg kan gi selskapet noe bedre råde enn å la forekomstene i noritt innen dette område helt ut av betraktning, og foreløpig kun undersøke de tekniske betingelser for en utnytelse av impregnasjnsmalmen i peridotitt.
- Rapport hos DMF
- Åpne rapport
Direktoratet for mineralforvaltning
Objektet kommer fra datasettet «Undersøkelsesrapporter» og vises med kildegeometrien uendret i betydning.
Hva objektet ikke dokumenterer
Oppføringen dokumenterer at DMF har publisert rapportmetadata. Kartet viser DMFs egne rapportpunkter, ikke rapportens fulle undersøkelsesområde. Mineralradar tolker ikke PDF-innholdet og utleder ikke ny aktivitet, funn, reserve, kvalitet eller økonomisk potensial fra rapporten.
Regulatorisk kronologi
Kildedato og Radar-observasjon beholdes som ulike tidssemantikker.
Ingen senere endringer observert
Objektets nåtilstand er tilgjengelig, men historikken inneholder ingen hendelser etter baseline.